Hei på deg!
Det snør, det snør, tiddelibom, DET ER DET DET GJØR! NEEEEEEI! Nå var jeg såååå klar for våren! Jeg hadde til og med tatt frem høyhæla sko og en tynnere jakke som jeg skulle bruke hver dag... Men neida! I dag våknet jeg til at det datt millionervis av hvite stygge flak ned fra himmelen... Og kulden var det heller ikke noe å klage på i og med at det blåste i tillegg! Så da jeg så ut av vinduet i dag tidlig, fikk jeg bare lyst til å krype ned under den varme dyna mi igjen. Men neida! Jeg våknet selvfølgelig en halv time FOR SENT, så det var bare å slenge på seg klærne og få unnagjort sminka i en fei! Jeg rakk ikke en gang å ta på eyeliner... :'(
Men nå sitter jeg og ser ut av vinduet på skolen på alle den stygge snøen som ikke kommer til å smelte før i august! Tragisk...
Når vi først er inne på tragisk: jeg har ikke noe fritid lenger! Jeg blir gal! Jeg gjør lekser 24/7, og når jeg ikke driver med det, så sover jeg og DRØMMER om at jeg gjør lekser! Derfor vil jeg si at det blir bedre når jeg får kommet meg ut i fulltidsjobb, fordi der finnes det ikke lekser! Jeg har ikke noe i mot at det er 8-4 hver dag, fordi jeg er nemlig på skolen fra 8-4 hver dag! Så den eneste forskjellen jeg kommer til å merke er at jeg ikke har noe å gjøre da jeg kommer hjem, og at beløpet på bankkontoen min vokser da! :D Der er det ikke mye for tiden! xD
Men nå for jeg nesten avslutte fordi jeg må opp til geografitimen... Jippi... NOT! Det er et fag jeg ikke liker i det hele tatt, fordi det interesserer meg midt oppe i ****! Jeg har ikke en gang bruk for den kunnskapen som det faget gir... Hallo? Alle veit vel hva et land og en hovedstad er?! xD Neida, det handler ikke bare om det... Men du skjønnte poenget mitt?
Da jeg kommer hjem, gjett hva jeg skal gjøre?!??!?!!? LEKSER! WOHO! Men jeg gleder meg til i morgen da; det blir en koselig kveld hos Ingeborg med Marte! Skal bli artig! Vi skal lage litt taco og se på filmer og sånn! Ett lite avbrekk fra vår asosiale hverdag og lekser for å si det sånn! Can't wait!
Have a blessed day ya'll! And enjoy the new snow, because I don't! And if someone has a good idea of how we are going to make it disappear, let me know! I'll be the first to set the plan out in action! 8) Yeah!
Hører på: Ikke no'
Nedtelling: Ute av tellinga! xD
fredag 27. mars 2009
Det snør det, det snør, tiddelibom, DET ER DET DET GJØR!
Lagt inn av Monica kl. 11:33 0 fantastisk(e) kommentar(er)
Tags: Skole lekser og prøver
torsdag 26. mars 2009
Altfor mye å gjøre!
Hei på deg!
Nå om dagen har jeg altfor mye å gjøre! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal rekke å bli ferdig med alle oppgavene for å si det sånn! Innen påskeferien begynner må jeg være ferdig med:
- Historieprosjekt (har ikke begynt på den!)
- Øve til historieprøve (stor prøve!)
- Øve til samfunnsfagprøve.
- Bli ferdig med den lampen jeg lager i formgivingen.
- Bli ferdig med den skriftlige delen til lampeoppgaven.
- Tysklekser.
- Mattelekser (skjønner jeg ikke noe av...)
Alle disse punktene skal leveres i løpet av neste uke! Jeg eier ikke noe fritid lenger as...
Men men... :)
Have a blessed day ya'll!
Hører på: Ingenting
Nedtelling: 84 dager til sommerferien!
Lagt inn av Monica kl. 11:07 0 fantastisk(e) kommentar(er)
mandag 23. mars 2009
Hellastur - 14-18. mars 2009
Hei på deg!
Lagt inn av Monica kl. 09:00 0 fantastisk(e) kommentar(er)
Tags: Ferier hytteturer og familie, Shopping klær vesker og sko
fredag 13. mars 2009
"Snøstormen"
Hei på deg!
Jeg har lyst til å dele en historie med deg som jeg har skrevet selv.
"Snøstormen"
Det var en helt vanlig dag som denne. Året var 1859. Midt på vinteren. Kaldt som faen som folk ville sagt. Jeg våknet som vanlig til den store klokka som hang på veggen. Den som alltid mamma ringer i hver morgon klokka 7. Jeg synest den var stygg. Hadde alltid ønsket meg en ny. Men for å kjøpe en ny, måtte man ha penger, og det var var noe familien min ikke hadde noe av.
Vi bodde i et lite hus på landet. Du vet et sånt hus som lignerr på et skur. Det var bare et stort rom som hele familien sov i. Pappa, mamma, meg og min lille bror. Han var bare 6 år og jeg 17. Vi hadde ikke ordentlig kjøkken en gang, bare en gammel ovn som pappa hadde fått av naboen. Bad hadde vi ikke, bare en utedo og en balje som vi vaska oss i.
Hva skulle vi gjort vis pappa ikke jobba i sagbruket? Selv om han ikke fikk stort for det, var det akkurat nok til å dekke mat, men det var ikke mye vi fikk. Sånn hadde vi levd igjennom alle år. Mamma måtte være hemme for å passe unger og stelle huset, så hun kunne ikke gå ut i jobb. Og du kunne se at hun så sliten og trøtt ut. Hun så mye eldre ut enn vanlig. Som du sikkert har hørt, så er vi det du kan kalle fattig. Hva ville du gjort for å overleve?
«Nå må du våkne!». Mamma rister i meg. «Skolen venter, og du har en lang vei å gå, så mye som det har snødd i natt» sier hun rolig til meg. Jeg setter meg opp i senga, fortsett litt trøtt i øynene. Jeg kjende jeg hadde vondt i foten etter alle gnagsåra jeg hadde fått etter lær skoene mine. De som jeg hadde arvet av pappa. De var store og utslitte og varmet ikke noe særleg, men det var sko og det var alt jeg hadde. Jeg tar på meg den litt for store buksa mi, den store genseren min og den tykke vesten av saueskinn. Den hadde jeg fått i gave av lensmannen for å ha tatt vare på hestene hans en gang. Han så vel at jeg trengde den. Jeg hadde vel fryst i hjel vis jeg ikke hadde hatt den.
Jeg kom litt for sent på skolen fordi det hadde snødd så mye den natta. Lillebror hadde gått før meg sammen med moren til en venn han hadde. Jeg rakk ikke å følge han som jeg vanligvis gjorde. Men det gjorde vel ikke noe for en gang skyld?
Skoledagen kom og gikk som alle andre dager. Jeg ble mobba som vanlig for klærne mine. På veien hjem skal jeg alltid hente lillebroren min, fordi han finner ikke veien hjem selv enda. Han er vel litt for liten for det? Jeg gikk til den andre byggningen på skoleplassen. Den byggningen som er for førsteklassingene. Mens jeg gikk opp de få trappetrinnene opp til døra, kunne jeg nesten føle at noe var galt. Det var som om det lå noe trøbbel i lufta. Jeg så opp på himmelen og kjente frysninger ned over ryggen. De skyene som jeg så, var ikke vennlige. Store, grå og stygge. Det var en ny storm på vei, og denne så ekstrem ut. Best å komme seg fort hjem, tenkte jeg. Jeg tar et tungt andedrag, og banker på døra. Jeg hører fottrinn innenfor, og døra åpner seg sakte. Ut kom en gammal dame, men masse skrukker, rynker og en pekestokk i hånda! Jeg skar en liten grimase, og håpet på at hun ikke så den. Typisk lærer, tenkte jeg. «Ja?» Sier hun. «Frue, jeg ser etter lillebroren min, Håvard, er han her? Han skulle ha slutta nå.» sier jeg rolig, samtidig som jeg prøver å unngå å se på alle rynkene. «Han er dessverre ikke her. Vi slutta for en time siden.» Øynene min ble med ein gong helt svarte og jeg følte en redsel inni meg. Hvor kan han være, nå som det er en snøstorm på vei?!
Jeg rekker ikke en gang å si hade, og setter på sprang. Tankene mine raser inn i hode mitt. Tusen tanker. Jeg løper til jeg kjenner blodsmak i munnen. Nå har det begynt å snø, og jeg vet at stormen ikke er langt unna. Det buldrer i det fjerne, og jeg vet at det kommer til å bli fort kaldere ute. Jeg får øye på noen fotspor. Det må være han tenker jeg! De leder mot skogen... Jeg grøsser ved å bare tenke på den mørke skogen på denne tiden av året. Hvis jeg hadde sett dette igjennom hans øyne, skal jeg si sikkert at han begynner å bli redd, for han vet vel ikke hvor han er og han ser at det er en storm på vei. Sånne stormer som Mamma har sagt vi skal holde oss unna. Hvordan skal jeg klare å finne han før stormen tar oss igjen? På en annen side, det er kanskje slik at jeg ikke finne han...
Det har begynt å blåse. Jeg hører jamring mellom trærene der jeg står midt inne i skogen. Kvister knirker og det har begynt å snø digre kjerringer. Snøen er kram; jeg kjenner det når eg går bortover. Øynene mine er vid åpne for å kunne se bedre i mørket. Men det hjelper ikke. De er fulle av tårer. Jeg setter meg med på knærne og ser i bakken. Tårer renner for at jeg kanskje kan ha mistet lillebroren min for alltid. Tårer som renner for at jeg må se ansiktene til Pappa og Mamma når de kanskje får vite at de har mistet sin eneste gutt. Hvordan i alle dager kommer de til å reagere?!
Nå må jeg slutte å tenke negativt! Jeg kan finne han, og det levende! Jeg tørker tårene, reiser meg opp og går videre, fortere enn vanlig. Jeg ser ikke annet enn snø og trær. Hører ikke annet enn jamring og knirking. Føler ikke annet enn våt snø inni skoene mine. Men mot har jeg. Mot nok til at jeg skal finne lillebroren min. Tankene mine fører meg tilbake til sist gang jeg så han; han står å ser opp på meg med de store blå øynene sine og sier at jeg skal gå med han til skolen. Men jeg sier nei, ikke i dag. Dette er noe jeg angrer på nå. Jeg skulle gått med han. Jeg skulle ha vært en god storesøster og sagt; det er en selvfølge. Hvordan kan jeg være så kald tenker vel du? Lillebroren min var det eneste jeg hadde å ta vare på...
Jeg går og går, igjennom snø og kratt. Jeg klarer å rive opp vesten min, men tenker ikke noe på det. Alt som står i tankene mine nå, er lillebroren min. Jeg er ved bristepunktet og jeg har nesten ikke følelese igjen i beina mine. Jeg faller sammen igjen, og lukker øynene mine. Jeg ser for meg alt det gode vi har opplevd og alle de gangene vi har holdt sammen i tykt og tynt, og noe sier meg at vi ikke kommer til å oppleve det igjen. Jeg lukker opp øynene igjen, og der, der ser jeg en liten teppe bylt som ligger i snøen, nesten ned snødd, et stykke borte, opp mot et tre. Helt urørlig. Han hadde gitt opp med å finne veien hjem. Jeg løper, men det er som om jeg løper i sakte film. Jeg føler at jeg ikke kan komme fram fort nok. Tankene mine raser; jeg vet at det er så mye som kan ha skjedd. Jeg kjenner tårene presser på igjen. Snøen treffer meg i ansiktet som tennisballer, men det tenker jeg ikke noe på. Jeg kommer endelig frem og han ser opp på meg med med de store blå øynene sine, og jeg ser i de at han er glad for å se meg. Han er like hel, men kald som is. «Grethe...» sier han med svak stemme og lukker øynene sine igjen. Stormen er på det verste nå og fotsporene mine er igjennsnødd. Det blåser og det jamrer; trærne står nesten på skakke. Jeg vet ikke hvor vi befinner oss i skogen. Jeg holder godt om han, stryker han over det kalde håret og sier med ein rolig stemme; «Nå gjenstår bare veien hjem...».
Håper du likte den! :D
Hører på: bråk xO
Nedtelling: 18 timer til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 10:35 0 fantastisk(e) kommentar(er)
Nervepirrende! :S
Hei på deg!
Ææææ, jeg har nettopp hatt fremføring av norskprosjektet, og jeg trodde jeg skulle dø der jeg sto! Det er SÅ ekkelt å høre seg selv på lydopptak, fordi det er liksom ikke den stemmen jeg hører selv inne i hodet når jeg snakker! xD Men heldigvis hadde vi en film som vi viste, og vi måtte ikke stå å snakke foran utvalgte elever i klassen! Da hadde jeg nemlig hatt et problem, fordi når jeg blir nervøs, får jeg totalt jernteppe! Jeg klarer ikke si noe som helst! Hahaha, rart jeg ikke hadde et nervesammenbrudd før jeg skulle fremføre... Det pleier som regel å skje! xD Jeg hører ikke hjemme på scenen der jeg er midtpunktet, fordi jeg ender som regel opp som en skikkelig rød tomat som ikke klarer å si ett ord! xD
Men i dag er den siste dagen min i Norge før jeg drar til Hellas! Det skal virkelig bli skikkelig digg og komme seg vekk fra all den snøen og kulden som er her i Norge...
Ååå, jeg ble så forbanna på foreldrene mine i går! :@ HELDIGVIS er det "bare" 5 måneder til jeg er 18 år og da kan jeg bestemme selv! Det er viktig for meg, men det er det ingen som skjønner! 18 år = frihet! Noen som sier seg enig?!
Have a blessed day ya'll!
Hører på: ingenting faktisk xD
Nedtelling: 19 timer til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 09:31 0 fantastisk(e) kommentar(er)
onsdag 11. mars 2009
Countdown! 2 HELE dager!
Hei på deg!
Lagt inn av Monica kl. 23:06 0 fantastisk(e) kommentar(er)
mandag 9. mars 2009
OBS!!! xD
Hei på deg!
Jeg glemte visst å skrive i bloggen i går...! xD
Jaja, da ble det en liten oppdatering:
Søndag:
Jeg hadde faktisk ingen lekser å gjøre (det har bare skjedd 1 gang før!!), så jeg bestemte meg for å rydde i klesskapet mitt. Tenkte at det var på tide fordi jeg klarte ikke og lukke igjen skapdørene fordi det hang klær ut av all hyllene! Hahaha! Og ikke nok med det; jeg hadde en haug på gulvet også, fordi det var rett og slett ikke plass i skapet! Jeg bruker den samme undskyldningen som alle andre: jeg har altfor mye klær, men ALDRI noe å ha på meg! xD
Ellers så hadde vi Taco til middag, og det var DIGG! Det er en av favorittrettene mine, men jeg liker som regel alt, så det er ganske vanskelig å velge bare EN favorittrett!
Jeg fant ut noe i går også, som jeg egentlig ikke trengte å finne ut eller ville vite! Jeg ble så opprørt, men kom meg fort over det. Skal ikke nevne hva det var her... Jaja, det jo egentlig ikke noe å gjøre med saken da...
Mandag:
Jeg har nesten ikke sovet noe i natt. La meg 22.30 og jeg sovnet ikke før ca 01.00. Men det var ikke alt; jeg våknet igjen kl 02.50, fordi da skulle jeg på skolen! Men jeg fant jo ut at det var altfor tidlig, så jeg sovnet igjen... Men neida; jeg våknet kl 05.15 IGJEN -.- Stress as... Da gadd jeg virkelig ikke å sove mer, så jeg sto like gjerne opp fordi klokka skulle ringe 06.00 uansett...
Dritt dag... Jeg liker ikke mandager... Og det jeg fant ut i går, gjorde ikke dagen i dag noe bedre... Sikkert derfor jeg ikke har sovet noe særlig... Men uansett: jeg har tysk i første time, og det er det jeg holder på med nå *host* xD
Have a blessed day ya'll!
Hører på: -.-
Nedtelling: 5 dager til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 10:27 0 fantastisk(e) kommentar(er)
lørdag 7. mars 2009
"Bride Wars"
Hei på deg!
I dag skal jeg til Oslo med Sarah for å se "Bride Wars" på kino! Det gleder jeg meg skikkelig til, fordi jeg tror den filmen er skikkelig morsom! :D
Nedtelling: 7 dager til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 11:52 0 fantastisk(e) kommentar(er)
Tags: Anbefalte filmer og bøker, Fritid og venner, Youtube klipp
fredag 6. mars 2009
Endelig fredag! :D
Lagt inn av Monica kl. 11:32 0 fantastisk(e) kommentar(er)
Tags: Elvis, Ferier hytteturer og familie, Skrevet eller laget av meg
torsdag 5. mars 2009
Torsdag igjen... Men snart tur til Hellas!
Hei på deg :-)
I dag er det torsdag, og jeg sitter i formgivingstimen nå som bare er en begynnelse på den lange dagen jeg har i dag. Ikke bare har jeg skole fra 8-4, men jeg har trening etter det også. Så den dagen her er ikke over før klokka 9 i kveld. Slitsomt, men jeg kommer meg igjennom det!
Jeg har heller ikke fått gjort historie prosjektet som skal leveres i dag om 15 minutter, men det er fordi jeg har fått 4 ukers utsettelse på det pga visse ting som har skjedd... Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg valgte internasjonal engelsk i det hele tatt! Nå som skoleåret snart er over, har jeg fortsatt ikke lært noe jeg ikke kunne fra før! AKA: Jeg hadde ingen nytte av det! Hadde jeg visst at det skulle være så enkelt, hadde jeg valgt noe annet.
Men man kan jo ikke forutse alt i livet, og visse ting må du bare igjennom. Dagene er skikkelig lang nå, og jeg kan nesten ikke vente med turen til Hellas! Skal bli digg med en ferie! :D Det bildet jeg har lagt ved, er bilde av hotellet jeg skal bo på! Ganske koselig da :) Gleder meg!!!!
Have a blessed day ya'll!
Hører på: Karin som holder på å le seg ihjel xD
Nedtelling: 9 dager til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 09:43 0 fantastisk(e) kommentar(er)
onsdag 4. mars 2009
"Jeg står her og skal slå opp med ei jente..."
Hei på deg!
En gang fikk vi en oppgave på skolen om at vi skulle skrive en fortsettelse på en historie i norskboka "Pegasus" for Vg1. Den heter det samme som overskriften og den handler om en gutt som gruer seg så fælt til å slå opp med dama si, men så kommer hun han i forkjøpet og slår opp med han i steden. Jeg ble så fornøyd med historien, at jeg vil legge den ut her:
"Jeg står her og skal slå opp med ei jente..."
Siste avsnitt i boka:
Der står hun. Et helt menneske for seg selv. Kald. Kald. En jente jeg ikke skal være sammen med mer. Det er kaldt. Fy søren så kaldt det er.
Min fortsettelse:
Jeg trodde aldri at hun skulle greie det. Jeg trodde hun elsket meg. Nå vet jeg hvordan det føles, det var som knivstikk. Jeg trodde jeg døde der og da. Det er vanskelig og slå opp, men hun greide det uten å felle en tåre. Jeg skulle aldri føle leppene hennes igjen; de leppene jeg hadde lært å kysse. Tankene på at en annen gutt skulle få kysse de fikk meg til å bli kvalm. Det måtte være en annen. Jeg følte meg råtten, akkuart som om jeg skulle falle fra hverandre. Det føltes rart. Hun hadde funnet en annen gutt, det var jeg sikker på. Hvor skulle hun ellers fått nye øredobbene fra? De øredobbene, som glitret i sola, og fikk henne til å se ut som en gudinne. Hun var alt for meg, og jeg kunne ikke miste henne! Jeg måtte vinne henne tilbake! På en eller annen måte! Jeg greide meg ikke uten henne! Hun var sola i mitt liv; lyste alltid opp når det var mørkt. Endelig forsto jeg at jeg elsket henne av hele mitt hjerte.
Neste dag på skolen så jeg henne med den nye typen. Jeg så bare ryggen hans, så jeg tenkte at det var en av de nye guttene på skolen. En av dem som ikke hadde noen bra karakterer og som bare tenkte på fest og fyll og hvor mange damer han hadde hatt. Han snudde seg sakte. Hvem var dette? Hadde jeg sett han før? Så slo det meg. Jeg så hvem det var, og det traff meg som en kanonkule mitt i ansiktet. Jeg er sikker på at jeg ble likblek det og da. Min beste venn siden barneskolen, som alltid hadde vært der for meg. Den gutten som hadde tatt meg i hånda på at vi ikke skulle stjele damer fra hverandre. Harald. Den jævelen! Han så bare overlegent på meg, akkuart som om han hadde den beste dama i hele verden. De kyssa. Jeg trodde jeg skulle spy. Hun hadde gått fra meg for så å finne seg bestevennen min! Jeg begynnte å løpe. Ut av skolen. Dit hvor ingen kunne se meg. Helt alene. Jeg måtte komme meg vekk fra alt tullet. Kjærlighet gjør underveker med et menneske. Jeg kjente raseri. Noe sa meg at jeg ville drepe han. Og ved siden av et tre i skogen sto det en øks. Jeg tok tak i den og løp mot skolen igjen.
Jeg gikk med stormskritt. Fortere og fortere. Jeg kjente tårene presse bak øynene. Hva var det jeg holdt på å gjøre!? Jeg måtte ha henne for meg selv!
Det ble kaldere og kaldere ute, og jeg kjente vinden i nakken. Veien tilbake til skolen ble kortere og kortere og nå var jeg snart på vei inn døra og mot Harald. Han hadde brutt løftet han hadde lovet meg. Eg var på vei inn. Der kom jeg med øksa i begge hendene klar til å hogge. Alle på skolen ble livredde da de så hva jeg hadde tenkt å gjøre. Det var ingen som kunne stoppe meg. Jeg hadde Harald i sikte. Han hadde ikke en sjangs. Jeg kunne se frykten i øynene hans. Men jeg angra ikke. Jeg hadde fått han ned på knærne. Jeg slengte øksa over skuldra, tellte til 3 inni meg, og hogde av alle krefter...
Jeg setter meg rett opp i senga. Helt våt av kaldsvette. Jeg skalv enda, og det var akkuart som om jeg kunne kjenne øksa mellom hendene. Jeg så til siden, og der, der lå hun ved siden av meg, like trofast som hun alltid hadde vært. Og best av alt; hun lå der uten de øredobbene...
The End.
Håper du likte den!
Hører på: Elvis Presley - Hurt
Nedtelling: 10 dager til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 11:41 0 fantastisk(e) kommentar(er)
Utdanning i dag er slitsomt
Hei på deg!
I dag er det onsdag, og jeg er på skolen helt til klokka 4... Ikke bra... Men heldigvis er det lykke i ulykke også: jeg har i alle fall ikke matteprøve i dag, som lærerene egentlig hadde planlagt, den er utsatt til neste onsdag (huff...). Hva skal man egentlig med skole? Hvorfor kan man bare ikke være født intelligent? Det hadde vært så bra, med tanke på alle de årene av livet vårt vi bruker på å gå på skolen. Jeg er ikke ferdig utdannet før jeg er 25 år... Men i dagens samfunn er det det viktig med utdanning for å kunne skaffe seg en bra jobb der man kan tjene mye penger. Det er nesten ingen yrker i dag som ikke krever en slags form for utdanning. Tenk om det var sånn som det var for 100 år siden i Norge? Da var det jo slik at damene måtte være hjemme å stelle ungene og huset, mens mannen var den som tjente til livets opphold. Jobbene på den tiden var mye mer krevende enn hva arbeidet i dag er; da var det ikke noen roboter eller maskiner som gjorde all jobben, men det var mennene som jobbet med hendene sine. I dag er det nesten ingen som gidder å løfte en finger mer fordi maskiner gjør all jobben for dem. Men det er jo en positiv ting med sånn som det er i dag også; levealderen er adskillig mye lengere enn hva den var for 100 år siden. Det er fordi folk rett og slett jobbet livet av seg før i tiden.
Jeg følte bare for å skrive dette for å minne andre og meg selv på at det er viktig med utdanning i dagens samfunn, og hvis du ikke utdanner deg, havner du i kassa på Rimi (pappa truer meg med dette)... Selv om skoledagene er lange og leksene mange, legger du virkelig et grunnlag for fremtiden din ved å utdanne deg. Så kanskje du ikke ender opp i kassa på Rimi, men som en verdensberømt arkitekt? That's my dream! Det er det som holder meg oppe om dagen og som virkelig får meg til å gå på skolen og jobbe for å få bra karakterer. Jeg har satt meg mål, hele min utdanning er nøye planlagt og jeg skal virkelig klare å gjennomføre det! Selv om det er mange som dropper ut av skolen i dag, skal jeg sitte på skolebenken å tenke at jeg virkelig skal komme meg opp og frem i livet og at det bare krever noen års utdanning. Om 20 år skal jeg sitte å tenke på at det jeg gjorde på skolen virkelig lønnte seg og at man får igjen for det man gjør. I will make it!
Snakkes!
Hører på: Elvis Presley - Memories
Nedtelling: 10 dager til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 10:39 0 fantastisk(e) kommentar(er)
tirsdag 3. mars 2009
"Sex and the City"
Lagt inn av Monica kl. 17:07 0 fantastisk(e) kommentar(er)
mandag 2. mars 2009
Montag wieder... :S
Guten Morgen, mein Freund!
Ich habe Deutsch am Montag, und es ist langweilig! Es dauert fünf Stunden lang!
Hehe, du skjønner kanskje ikke hva som står over, men settningen handler om at jeg har tysk på mandager, og at det er utrolig kjedelig fordi det varer i hele fem skoletimer... Mandager er rett og slett den verste dagen i uka og det er også torsdager. De dagene er det så utrolig mye å gjøre. Jeg blir nesten gal! xD
Dagen i dag startet ikke noe bra heller... Jeg våknet til klokken som ringte 05.40!!! Slo den av, og tenkte: "Bare 5 minutter til"... De 5 minuttene ble til 15 minutter... Oi da...
Men jeg gjør at jeg kan nå for å få tiden til å gå myyyyye fortere enn det det gjør, fordi jeg gleder meg så utolig mye til Hellasturen om 2 uker!
Bis bald! (vi snakkes) xD
Hører på: Bråket i klassen -.-
Nedtelling: 11 dager til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 09:11 0 fantastisk(e) kommentar(er)
Tags: Skole lekser og prøver
søndag 1. mars 2009
Søndag og ingen lekser?! :O
Hei på deg!
I dag er det søndag, og som alle på min alder vet er at søndager er viet til lekser... Men for første gang i historien har jeg faktisk ingen lekser å gjøre! Jeg har gjort meg ferdig med alt som skulle bli ferdig pluss litt til! (A) Hehehe.
Så nå skal jeg bare sitte å loke på pcen hele dagen; se på filmer og spille Tetris (ja, jeg vet hva du tenker Ingeborg!).
I wish you all a blessed sunday!
Hører på: Elvis Presley - In The Ghetto
Nedtelling: 12 dager til Hellas!
Lagt inn av Monica kl. 15:04 0 fantastisk(e) kommentar(er)
Tags: Skole lekser og prøver